Kort fortalt: Varer som føres ut av Norge, og tjenester som leveres på avstand til en kunde som hører hjemme i utlandet, faktureres uten norsk merverdiavgift. Tjenester som utføres her i landet, får som regel norsk mva selv om kunden er utenlandsk. Og uansett hvilken valuta fakturaen er i, skal eventuell merverdiavgift oppgis i norske kroner.
Skal det være norsk mva på fakturaen?
Svaret avhenger av tre ting: om du selger varer eller tjenester, hvor tjenesten utføres eller brukes, og hvor kunden hører hjemme. Hvem som betaler, og fra hvilket land pengene kommer, avgjør ikke saken alene.
Salg til utlandet er som hovedregel fritatt for merverdiavgift, også kalt nullsats. Det er ikke det samme som unntatt. Ved fritak beholder du fradragsretten for inngående mva på kostnadene dine, og salget skal med i mva-meldingen. I de fleste regnskapsprogrammer heter koden «avgiftsfri utførsel» (standard mva-kode 52).
| Situasjon | Norsk mva? | Dette må du kunne dokumentere |
|---|---|---|
| Varer som sendes ut av Norge | Nei, fritatt | Faktura, tolldeklarasjon og attest for utførsel |
| Tjeneste levert på avstand til en kunde som hører hjemme i utlandet | Nei, fritatt | Faktura med kundens adresse i utlandet |
| Tjeneste som utføres i sin helhet i utlandet | Nei, fritatt | Faktura som viser hvor og når tjenesten ble levert |
| Tjeneste som utføres på et bestemt sted i Norge | Ja, normalt | Vanlig faktura med mva |
| Kunden er en norsk filial eller et norsk datterselskap | Ja, i utgangspunktet | Vanlig faktura med mva |
| Bedriften din er ikke mva-registrert | Nei | Faktura uten mva |
Varer som sendes ut av Norge
Varer som føres ut av merverdiavgiftsområdet, er fritatt etter merverdiavgiftsloven § 6-21. Kravet til dokumentasjon er strengt: fritaket skal dokumenteres med salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel. En faktura med utenlandsk adresse er ikke nok i seg selv, slik Skatteetaten har presisert. Sender du varer med en transportør, bør du avklare på forhånd hvem som tar seg av utførselsdeklarasjonen.
Tjenester som kan leveres på avstand
Rådgivning, design, programmering, programvarelisenser og digitale abonnementer er typiske fjernleverbare tjenester. De kan leveres uten at noen må være fysisk til stede et bestemt sted. Etter merverdiavgiftsloven § 6-22 annet ledd er salg av slike tjenester fritatt når mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. Hvor tjenesten faktisk brukes, har da ingen betydning.
Siden 1. januar 2023 gjelder dette enten kunden er en bedrift, en offentlig virksomhet eller en privatperson. Eldre veiledninger som sier at privatkunder i utlandet behandles annerledes, er utdatert på dette punktet. Fritaket dokumenteres med fakturaen, og kundens adresse i utlandet skal stå på den, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-22-1 og Skatteetatens merverdiavgiftshåndbok.
Tjenester som er knyttet til et sted i Norge
Noen tjenester er bundet til et fysisk sted, for eksempel bygge- og installasjonsarbeid eller tjenester knyttet til fast eiendom. Utføres de i Norge, skal du normalt beregne norsk mva selv om kunden er utenlandsk og betaler fra en konto i utlandet. Installerer du utstyr i et lokale i Oslo for et dansk selskap, er det et vanlig norsk salg.
Er tjenesten derimot helt ut til bruk i utlandet, for eksempel et oppdrag som utføres i sin helhet i et annet land, er den fritatt etter § 6-22 første ledd. Da bør fakturaen vise hvor og når arbeidet ble utført.
Når kunden har en norsk avdeling
Fritaket for fjernleverbare tjenester forutsetter at mottakeren hører hjemme utenfor Norge. Fakturerer du den norske filialen eller det norske datterselskapet til et utenlandsk konsern, er det i utgangspunktet et norsk salg. Ifølge Skatteetatens merverdiavgiftshåndbok kan partene likevel avtale at tjenesten utføres for og faktureres til selskapet i utlandet, og da er salget fritatt.
Hvis bedriften ikke er mva-registrert
En bedrift skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når mva-pliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av en periode på tolv måneder, ifølge Skatteetaten. Er du ikke registrert, skal du ikke beregne mva på noen fakturaer, og du skal heller ikke skrive «MVA» etter organisasjonsnummeret.
Kundens land kan ha egne regler
Selv om salget er fritatt i Norge, kan det utløse merverdiavgift i landet der kunden er. Ved salg mellom bedrifter er det som regel kunden som beregner avgiften etter reglene i sitt land. Selger du tjenester til privatpersoner i EU, kan en norsk bedrift bli pliktig til å beregne mva i kundens land. EU har en egen ordning, non-Union OSS, der bedrifter utenfor EU kan rapportere dette samlet i ett EU-land. Har du mange privatkunder i utlandet, bør du avklare dette med en regnskapsfører.
Dette må stå på fakturaen
Kravene til innholdet er de samme som for en faktura til en norsk kunde. De står i bokføringsforskriften kapittel 5-1:
- Fakturanummer og fakturadato
- Ditt foretaksnavn, organisasjonsnummer og adresse, med «MVA» etter organisasjonsnummeret hvis du er mva-registrert
- For aksjeselskaper i tillegg: registeret selskapet er registrert i, organisasjonsform og hovedkontor (foretaksregisterloven § 7-2)
- Kundens navn og adresse, slik at det går fram at kunden hører hjemme i utlandet
- Hva som er levert, og hvor mye
- Når og hvor leveransen skjedde
- Pris og forfallsdato
- Eventuell merverdiavgift, oppgitt i norske kroner
Fire ting er særlig verdt å merke seg ved salg til utlandet:
Språk. Fakturaen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk (bokføringsforskriften § 5-1-1 a). For de fleste utenlandske kunder er engelsk det praktiske valget.
Grunnlaget for fritaket. Det er lurt å skrive kort hvorfor det ikke er beregnet mva, for eksempel «Fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-22 annet ledd». Har du både avgiftspliktige og fritatte linjer på samme faktura, skal de vises og summeres hver for seg. Bruk ikke merknaden «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet» på vanlige salg til utlandet. Den er knyttet til særlige tilfeller etter merverdiavgiftsloven § 11-1, der en kjøper i Norge skal beregne avgiften.
Kundens mva-nummer. Har kunden et mva-nummer (VAT-nummer) i sitt land, er det nyttig å ta det med. Norske regler krever det ikke, men det dokumenterer at kunden er en næringsdrivende.
Frist. Fakturaen skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering (bokføringsforskriften § 5-2-2).
Hvilken valuta bør du fakturere i?
Du kan fakturere i den valutaen du og kunden blir enige om. Norske regler krever bare at merverdiavgiften står i norske kroner (bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 6). Pris og avgiftsgrunnlag kan stå i euro, dollar eller en annen valuta. Skattedirektoratet anbefaler likevel at også grunnlaget oppgis i kroner, fordi beløpene i mva-meldingen skal låses i kroner til kursen på fakturadatoen (bokføringsforskriften § 4-2).
Eksempel: to fakturaer i euro
Et norsk konsulentselskap sender to fakturaer til kunder i EU. I eksempelet bruker vi en tenkt kurs på 11,70 kroner per euro på fakturadatoen.
- Rådgivning levert digitalt til et selskap i Nederland, 2 000 euro. Tjenesten er fjernleverbar, og kunden hører hjemme i utlandet, så salget er fritatt. Fakturaen viser 2 000 euro, merverdiavgift 0 kroner og grunnlaget for fritaket. Grunnlaget i kroner, 23 400 kroner, kan stå på fakturaen i tillegg.
- Installasjon av utstyr i et lokale i Oslo for et dansk selskap, 1 000 euro. Arbeidet utføres i Norge, så det skal beregnes 25 prosent mva. Fakturaen viser 1 000 euro pluss mva, og avgiften oppgis i kroner: 250 euro × 11,70 = 2 925 kroner.
Kroner eller kundens valuta?
Fakturerer du i kroner, er det kunden som tar valutarisikoen, og du vet nøyaktig hva du får. Mange utenlandske kunder foretrekker likevel å betale i sin egen valuta. Fakturerer du i euro eller dollar, tar du risikoen selv, fordi kursen kan endre seg fra fakturadatoen til pengene kommer. Forskjellen føres som valutagevinst eller valutatap (agio eller disagio) i regnskapet.
Kommer pengene inn på en konto i kroner, veksles de når de mottas, og det er banken eller betalingstjenesten som setter kursen og påslaget. Sammenlign derfor hvor mange kroner du faktisk sitter igjen med for et bestemt beløp, ikke bare gebyret.
Slik får du betalt fra utlandet
Kunden trenger IBAN og BIC for å betale til kontoen din, og fakturanummeret bør brukes som referanse. Står opplysningene på fakturaen, slipper kunden å spørre. Hvordan SEPA og SWIFT fungerer, og hvem som betaler gebyrene, har vi forklart i guiden om utenlandsbetalinger for bedrifter.
Har bedriften jevnlige inntekter i én valuta, kan det lønne seg å ta imot og beholde pengene i den valutaen i stedet for å veksle hver betaling. Betaler du også leverandører i euro, kan euro fra kundene gå rett videre uten å veksles to ganger.
Med OneMoneyWays internasjonale bedriftskonto for flere valutaer kan du holde, sende og motta penger i over 35 valutaer, med tilgang til IBAN-kontoer i Storbritannia og EU. Du kan også opprette og sende fakturaer direkte fra plattformen. Selskapet må være registrert i Storbritannia eller EØS.
Når du trenger å gjøre om til kroner, skjer valutaveksling til faste daglige kurser fra OneMoneyWays partnere. Fakturerer du nesten bare i kroner, holder det med en bedriftskonto i Norge.
Få betalt i kundens valuta
Hold, send og motta penger i over 35 valutaer, med faste daglige vekslingskurser.
Sjekkliste før du sender fakturaen
- Har du avklart om salget er fritatt, og har du dokumentasjonen (tolldeklarasjon og attest for varer, utenlandsk adresse for tjenester)?
- Står kundens fulle navn og adresse i utlandet på fakturaen, og eventuelt mva-nummeret?
- Er valutaen avtalt med kunden, og er eventuell mva oppgitt i kroner?
- Står grunnlaget for fritaket på fakturaen?
- Står IBAN, BIC og fakturanummer som betalingsreferanse?
- Er fakturaen på norsk, svensk, dansk eller engelsk?
- Blir den sendt senest en måned etter levering?
- Er riktig mva-kode brukt i regnskapet?
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg fakturere i euro selv om regnskapet føres i kroner?
Ja. Fakturaen kan være i euro, men eventuell merverdiavgift må oppgis i kroner. Beløpene som rapporteres i mva-meldingen, låses i kroner til kursen på fakturadatoen.
Hvilken valutakurs skal jeg bruke?
Regelverket sier at mva-beløpene skal låses til kursen på fakturatidspunktet, men ikke hvilken kilde du må bruke. Mange bruker Norges Banks daglige valutakurser, som flere regnskapsprogrammer henter automatisk. Velg én kilde og bruk den konsekvent.
Skal jeg legge på mva når jeg selger til en privatperson i utlandet?
For fjernleverbare tjenester nei, så lenge kunden hører hjemme utenfor Norge. Varer som føres ut av landet, er også fritatt. Tjenester som utføres på et bestemt sted i Norge, får normalt norsk mva. Husk at kundens land kan ha egne regler, særlig ved salg av tjenester til privatpersoner i EU.
Hva gjør jeg hvis kunden betaler mindre på grunn av bankgebyrer?
Særlig ved SWIFT-betalinger kan banker underveis trekke gebyrer fra beløpet. Avtal på forhånd hvem som skal dekke gebyrene, og skriv det gjerne på fakturaen. Det gebyret du selv ender med å bære, føres som en kostnad.
Gjelder de samme reglene for enkeltpersonforetak?
Ja. Kravene til fakturaens innhold og reglene om mva ved salg til utlandet er de samme for enkeltpersonforetak og aksjeselskaper. Det som skiller, er blant annet at aksjeselskaper i tillegg må oppgi register, organisasjonsform og hovedkontor. Lurer du på om enkeltpersonforetaket trenger en egen konto, kan du lese mer om bedriftskonto for enkeltpersonforetak.
