En utenlandsbetaling følger stort sett de samme reglene uansett hvilken bank eller betalingstjeneste bedriften bruker. Forskjellene ligger i pris, vekslingskurs og hvor godt opplysningene er forberedt. Har du riktige opplysninger fra start, unngår du de fleste returer og ekstragebyrer.
Dette trenger du før du betaler til utlandet
Be leverandøren om disse opplysningene, helst skriftlig på fakturaen:
- Mottakerens fulle navn, slik det er registrert hos mottakerens bank
- Kontonummer i IBAN-format for land som bruker IBAN. Det gjelder alle EU- og EØS-land og mange land utenfor Europa.
- Mottakerbankens BIC, også kalt SWIFT-kode, som har 8 eller 11 tegn
- Mottakerens adresse, med minst by og land i hvert sitt felt (se neste avsnitt)
- Valuta og beløp
- Fakturanummer eller en annen referanse leverandøren kjenner igjen
Noen land har egne krav. USA og Canada bruker ikke IBAN, så der trenger du vanlig kontonummer og en nasjonal bankkode, for eksempel ABA-nummeret (routing number) i USA. India bruker heller ikke IBAN. Er du usikker, spør mottakeren før du sender.
Sjekk endrede kontoopplysninger
Fakturasvindel rammer mange bedrifter. Et typisk tegn er en e-post fra en kjent leverandør som plutselig oppgir et nytt kontonummer, gjerne i en bank i et annet land. Ring leverandøren på et nummer du allerede har, ikke nummeret i e-posten, før du betaler til en ny konto. Penger som er sendt til en svindlers konto, er ofte vanskelige å få tilbake.
Nye adressekrav for utenlandsbetalinger fra november 2026
Bankene har gått over til meldingsstandarden ISO 20022, og i november 2026 strammes kravene til hvordan adresser oppgis. DNB opplyser at de nye kravene gjelder fra 1. november 2026, at de omfatter SEPA-betalinger og ordinære utenlandsbetalinger, og at innenlandske betalinger ikke berøres. I resten av Europa avvises ustrukturerte adresser fra 14. november for internasjonale betalinger og fra 15. november for SEPA-betalinger.
Dette betyr i praksis:
- En adresse kan ikke lenger stå som én fritekstlinje. Oppgir du adresse, må minst by og landkode stå i egne felt.
- En hybrid adresse, med by og landkode i egne felt og resten i inntil to fritekstlinjer, er tillatt i en overgangsperiode.
- Betalinger med ustrukturert adresse risikerer å bli avvist eller forsinket.
Registrerer du betalingene én og én i nettbanken, handler det mest om å fylle ut feltene riktig. Sender bedriften betalinger fra regnskapssystemet eller med betalingsfil, bør du sjekke at leverandørregisteret har by og land i egne felt, og spørre leverandøren av systemet om det støtter de nye kravene.
SEPA eller SWIFT: hvilken vei går betalingen?
De fleste utenlandsbetalinger går enten som SEPA-betaling eller via SWIFT-nettverket. Hvilken vei betalingen tar, avgjøres av valuta og mottakerland, ikke av et valg du gjør selv.
| SEPA | SWIFT | |
|---|---|---|
| Valuta | Bare euro | Nesten alle valutaer |
| Område | EU- og EØS-landene, inkludert Norge, og noen andre europeiske land som Storbritannia og Sveits | Hele verden |
| Kontoopplysninger | IBAN | IBAN eller kontonummer, pluss BIC eller nasjonal bankkode |
| Pris | Vanligvis lav | Vanligvis høyere, og mellombanker kan trekke gebyr underveis |
| Gebyrdeling | Hver part betaler sin egen tilbyder | SHA, OUR eller BEN (se under) |
For en norsk bedrift betyr det at en faktura i euro til en leverandør i Tyskland normalt går som SEPA-betaling. Svenske kroner til Sverige eller dollar til USA er ikke SEPA og sendes som ordinær utenlandsbetaling, vanligvis via SWIFT. Norske kroner kan heller ikke sendes som SEPA-betaling, selv om Norge er med i SEPA-området.
Hvem betaler gebyrene: SHA, OUR eller BEN?
Når du sender en ordinær utenlandsbetaling, angir du hvem som skal dekke gebyrene:
- SHA (delt): Du betaler din egen banks gebyr, og mottakeren betaler gebyrene i sin bank. Mellombanker kan trekke sitt gebyr fra beløpet.
- OUR (avsender betaler alt): Du betaler alle gebyrer, også i utlandet, slik at mottakeren får hele beløpet.
- BEN (mottaker betaler alt): Alle gebyrer trekkes fra beløpet mottakeren får.
Innenfor EØS er spørsmålet i stor grad avgjort av loven. Etter finansavtaleloven § 2-5 betaler betaleren sin egen betalingstjenesteyter og mottakeren sin, når begge tilbyderne er etablert i EØS. Det tilsvarer SHA, og flere banker godtar derfor bare SHA for betalinger innenfor EØS.
Utenfor EØS kan du velge OUR når leverandøren må få hele fakturabeløpet. Det koster ekstra: BN Bank tar for eksempel 200 kroner i tillegg for OUR, og tar forbehold om at kostnadene i utlandet kan bli høyere (prisliste sjekket 3. november 2026). BEN passer sjelden for fakturaer, fordi leverandøren får mindre enn det som er fakturert.
Gebyrer for utenlandsbetalinger kommer i tillegg til månedsprisen på kontoen. Ta dem med når du regner ut hva bedriftskontoen faktisk koster i året.
Betale i kroner eller i fakturaens valuta?
Er fakturaen i euro, bør du som regel betale i euro. Betaler du i norske kroner, veksler mottakerens bank beløpet til sin egen kurs, og leverandøren kan ende opp med mindre enn fakturabeløpet. DNB anbefaler for eksempel bedriftskundene sine å alltid betale i mottakerlandets valuta.
Vekslingen er ofte den største kostnaden ved en utenlandsbetaling. Kursen banken bruker, inneholder som regel et påslag i forhold til markedskursen, og på store beløp kan påslaget koste mer enn selve overføringsgebyret. Kursen du ser når du registrerer betalingen, er dessuten ofte bare foreløpig. Den endelige kursen settes når betalingen gjennomføres. Vil du sammenligne tilbydere, se på hvor mange kroner som trekkes fra kontoen for et bestemt beløp i euro eller dollar, ikke bare på gebyret.
Hvis bedriften betaler i utenlandsk valuta ofte
Har bedriften både inntekter og kostnader i samme utenlandske valuta, kan det lønne seg å holde pengene i den valutaen. Da kan euro fra kunder brukes til å betale leverandører i euro, uten at beløpet veksles til kroner og tilbake igjen.
En internasjonal bedriftskonto for flere valutaer fra OneMoneyWay lar bedriften holde, sende og motta penger i over 35 valutaer, med SEPA, SWIFT, US ACH og Faster Payments. Valutaveksling skjer til faste daglige kurser fra OneMoneyWays partnere. OneMoneyWay er ikke en bank. E-pengetjenestene leveres av EPMAP Limited, et e-pengeforetak med lisens på Kypros, og bedriften må være registrert i Storbritannia eller EØS.
Betaler du leverandører i flere valutaer?
Hold, send og motta penger i over 35 valutaer, med faste daglige vekslingskurser.
Slik mottar bedriften betaling fra utlandet
For at en kunde i utlandet skal kunne betale deg, trenger kunden:
- bedriftens navn og adresse
- kontonummeret ditt i IBAN-format
- BIC til banken eller betalingstjenesten din
- hvilken valuta fakturaen skal betales i
Et norsk IBAN har 15 tegn: landkoden NO, to kontrollsifre og det vanlige kontonummeret på 11 siffer. Skriv IBAN og BIC på alle fakturaer du sender til utlandet, så slipper kunden å spørre. Hva fakturaen ellers må inneholde, og når salget er fritatt for mva, kan du lese i guiden om faktura til utlandet.
Du må også bestemme hvilken valuta du fakturerer i. Fakturerer du i norske kroner, tar kunden valutarisikoen, men kan oppleve betalingen som tungvint. Fakturerer du i kundens valuta, tar du selv risikoen, og beløpet veksles normalt til kroner når det kommer inn, med mindre du har en konto i den valutaen. Mottaksgebyrer varierer mye. BN Bank tar for eksempel 75 kroner for en inngående SWIFT-betaling (prisliste sjekket 3. november 2026).
Med en bedriftskonto i Norge hos OneMoneyWay får bedriften norsk kontonummer for betalinger i kroner, og kan ta imot betalinger i andre valutaer på samme plattform. Selger du gjennom nettbutikk, kommer mange betalinger fra utlandet via betalingsløsningen i stedet for som bankoverføring. Les mer om hva en nettbutikk bør tenke på når den velger bedriftskonto.
Valutaregisteret: betalinger over 100 000 kroner
Banker, finansinstitusjoner og betalingsforetak i Norge rapporterer valutaveksling og overføringer inn og ut av Norge til Valutaregisteret, som Skatteetaten forvalter. Når mer enn 100 000 kroner overføres fra Norge via bank, skal det i tillegg oppgis hva overføringen gjelder, og en kode for betalingsart.
I praksis får du spørsmål om dette i betalingsskjemaet når beløpet er over grensen. Velg koden som passer best, for eksempel om betalingen gjelder varer eller tjenester. Skatteetaten har en oversikt over kodene for betalingsart.
Uavhengig av beløp kan banken eller betalingstjenesten også be om faktura eller annen dokumentasjon som del av kundekontrollen etter hvitvaskingsreglene. Slike spørsmål kommer gjerne når en betaling skiller seg fra det bedriften vanligvis sender.
Hvor lang tid tar en utenlandsbetaling?
Finansavtaleloven § 4-11 setter en øvre grense for hvor lang tid din tilbyder kan bruke på å overføre beløpet til mottakerens tilbyder, regnet fra betalingen er mottatt:
| Type betaling | Senest |
|---|---|
| Euro innenfor EØS, også når kroner veksles til euro i Norge | Første virkedag etter |
| Andre betalinger til en mottaker i EØS, for eksempel svenske eller danske kroner | Fjerde virkedag etter |
| Betalinger til en mottaker utenfor EØS | Sjuende virkedag etter, hvis ikke annet er avtalt |
Dette er maksimale frister, og mange betalinger kommer fram raskere. Betalinger som registreres etter bankens frist på dagen, regnes som mottatt neste virkedag, og helligdager i mottakerlandet kan gi ekstra forsinkelse. Haster det, spør om tilbyderen har en hastebetaling, og hva den koster.
Sjekkliste før du sender
- Navn, IBAN eller kontonummer og BIC stemmer med fakturaen.
- Nye eller endrede kontoopplysninger er bekreftet med leverandøren på telefon.
- Adressen har by og land i egne felt.
- Du betaler i fakturaens valuta.
- Du har valgt riktig gebyrkode (SHA innenfor EØS).
- Beløp over 100 000 kroner har riktig kode for betalingsart.
- Fakturanummeret står i meldingsfeltet.
- Du har tatt vare på kvitteringen med betalingens referanse.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg betale en utenlandsk faktura i norske kroner?
Ja, men det er sjelden lurt når fakturaen er i en annen valuta. Mottakerens bank veksler da beløpet til sin egen kurs, og leverandøren kan få mindre enn fakturert. Da må du ofte betale mellomlegget i en ny betaling.
Trenger jeg BIC når jeg betaler med IBAN innenfor EØS?
For SEPA-betalinger er IBAN i utgangspunktet nok til å finne mottakerbanken. Noen norske banker ber likevel om BIC i betalingsskjemaet, så det er lurt å ha den klar.
Hva gjør jeg hvis betalingen ikke har kommet fram?
Sjekk først at fristene i tabellen over er passert, og at opplysningene var riktige. Be deretter tilbyderen din om å spore betalingen. Etter finansavtaleloven § 4-28 skal tilbyderen på forespørsel straks forsøke å spore en betaling du har satt i gang, og gi deg svar så snart som mulig.
Hvorfor spør banken hva betalingen gjelder?
For beløp over 100 000 kroner krever Valutaregisteret opplysninger om hva overføringen gjelder. I tillegg plikter banker og betalingstjenester å kjenne kundene sine og forstå transaksjonene etter hvitvaskingsreglene.
Hvem betaler gebyret når jeg mottar penger fra utlandet?
Innenfor EØS betaler du gebyret til din egen tilbyder, og kunden betaler sitt. Utenfor EØS avhenger det av gebyrkoden kunden velger. Med SHA eller BEN kan det komme fram mindre enn fakturabeløpet, så avtal gjerne på forhånd at kunden bruker OUR hvis du må få hele beløpet.
