To kontoer, ikke én
De fleste som skal stifte et AS, tenker på «bedriftskonto» som én ting de trenger å ordne. I praksis møter du to forskjellige kontoer i to forskjellige faser.
Først trenger du en sperret konto der aksjekapitalen settes inn, før selskapet har organisasjonsnummer. Deretter, når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, går du over til en ordinær driftskonto som selskapet bruker i den daglige driften. Det er lett å blande disse sammen, men de løser to forskjellige problemer og stilles ofte opp av forskjellige tilbydere.
Aksjekapitalen: hvor mye, og hvor skal den stå?
Et aksjeselskap i Norge må ha en aksjekapital på minst 30 000 kroner, fastsatt i aksjeloven. Kapitalen kan bestå av penger, eller i noen tilfeller av eiendeler (tingsinnskudd), men de aller fleste nystiftede selskaper går inn med rene pengeinnskudd fordi det er enklere og krever mindre dokumentasjon.
Pengene settes inn på en midlertidig, sperret konto som banken oppretter spesifikt for et selskap under stiftelse. Denne kontoen er ikke en vanlig bedriftskonto, den kan ikke brukes til betalinger eller daglig drift. Den har ett formål: å ta imot aksjeinnskuddet slik at banken kan bekrefte at pengene faktisk er betalt inn. Denne bekreftelsen legges ved når selskapet meldes inn til Brønnøysundregistrene via Altinn.
Kontoen forblir sperret helt til selskapet er registrert og har fått organisasjonsnummer. Da frigjøres kapitalen, og pengene kan brukes til det selskapet trenger, for eksempel utstyr, registreringsgebyret eller lønn i oppstartsfasen. Det eneste kapitalen ikke kan brukes til, er å tas ut som utbytte.
Fra sperret konto til ordinær driftskonto
Når Brønnøysundregistrene har godkjent registreringen og selskapet har fått organisasjonsnummer, er stiftelsen formelt fullført. Det er på dette tidspunktet spørsmålet om ordinær bedriftskonto faktisk blir aktuelt.
Noen banker konverterer den sperrede kontoen direkte til en driftskonto. Andre krever at du åpner en helt ny bedriftskonto og flytter over midlene. Uansett hvilken vei banken velger, er dette punktet i prosessen der du bør tenke gjennom hva slags konto selskapet faktisk trenger fremover, ikke bare hvilken konto som var raskest å få under stiftelsen.
Dokumentasjon banken ber om
Uavhengig av om det gjelder den sperrede kapitalkontoen eller den ordinære driftskontoen etterpå, ber banken normalt om:
- Stiftelsesdokument og vedtekter (eller firmaattest, hvis selskapet allerede er registrert)
- Legitimasjon for daglig leder, styremedlemmer og personer med reelt eierskap
- Oversikt over eierstruktur, særlig hvis noen eier mer enn 25 prosent
- En beskrivelse av virksomheten: hva selskapet skal drive med, forventet omsetning, og hvilke land betalinger vil gå til og fra
Dette er lovpålagt kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket, og det gjelder alle banker, ikke bare tradisjonelle norske banker. Jo enklere eierstrukturen og virksomhetsbeskrivelsen er, desto raskere går normalt behandlingen.
Hva koster det å stifte AS i 2026?
| Post | Beløp | Merknad |
|---|---|---|
| Minimum aksjekapital | 30 000 kr | Bundet kapital, ikke en utgift i seg selv |
| Registreringsgebyr, elektronisk | 6 825 kr | Betales til Brønnøysundregistrene |
| Registreringsgebyr, papir | 7 912 kr | Kun aktuelt ved manuell innsending |
Aksjekapitalen kan brukes til å dekke registreringsgebyret etter at kapitalen er frigjort, den er en investering i selskapet, ikke en ekstra kostnad på toppen av kapitalkravet. Fristen for å registrere selskapet er tre måneder fra stiftelsesdokumentet er signert. Etter det må dokumentene lages på nytt. Selve behandlingstiden hos Brønnøysundregistrene varierer, men de fleste som følger prosessen nøyaktig, har organisasjonsnummer i hånden innen én til to uker.
Har selskapet utenlandske eiere eller styremedlemmer?
Dette er punktet der prosessen ofte blir mer krevende enn beskrivelsene over antyder. Alle som skal signere stiftelsesdokumentet elektronisk i Altinn, må ha enten norsk personnummer eller d-nummer. Har styret eller eierne ikke det ennå, må dette ordnes før stiftelsen kan fullføres digitalt, noe som kan legge uker til tidslinjen.
Det er også verdt å sjekke aksjelovens krav til at daglig leder og minst halvparten av styret må være bosatt i Norge, med mindre de er EØS-borgere bosatt i et EØS-land. For en solo-gründer bosatt utenfor EØS, uten en EØS-bosatt medgründer eller styremedlem, kan dette kravet skape en forsinkelse som er lett å overse tidlig i prosessen. Vi går gjennom hva dette betyr i praksis, og hvordan det stiller seg opp mot et NUF, i NUF vs AS: hvilken selskapsform bør utenlandske gründere velge?
Bankene vurderer også utenlandsk eierskap grundigere. Har selskapet eierledd i utlandet, eller styremedlemmer uten norsk BankID, må dere normalt regne med mer dokumentasjon og lengre saksbehandlingstid, både for den sperrede kapitalkontoen og for den ordinære bedriftskontoen etterpå.
Det er verdt å vite allerede her: OneMoneyWay er ikke et alternativ for selv den sperrede kapitalkontoen under stiftelse, siden onboarding forutsetter at selskapet allerede er registrert i Norge eller et annet EØS-land. Der OneMoneyWay derimot blir relevant, er straks selskapet har fått organisasjonsnummer og trenger en ordinær konto som er bygget for å håndtere betalinger på tvers av landegrenser fra dag én, noe som ofte er nettopp det et AS med utenlandske eiere trenger mest.
Hvilken bedriftskonto passer AS-et ditt etter registrering?
Når kapitalen er frigjort og selskapet er i drift, er spørsmålet ikke lenger «hvordan får jeg en konto raskt», men «hvilken konto passer virksomheten videre». Noen få ting er verdt å vurdere konkret:
Skal selskapet handle med kunder eller leverandører i andre land, er det en fordel å velge en konto som håndterer flere valutaer fra starten, fremfor å bytte løsning senere når behovet oppstår. Skal ansatte eller eiere ha egne kort til reiseutgifter eller innkjøp, er det verdt å se på hva slags bedriftskort som følger med kontoen, og om det er kostnadsfritt å legge til flere. Og siden kostnadsbildet varierer mye mellom tradisjonelle banker og digitale alternativer, lønner det seg å sammenligne faktiske prisplaner i stedet for å bli hos den første banken som tilbød en konto under stiftelsen, bare fordi det var enklest der og da.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg ha bedriftskonto for å starte AS?
Ja. Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet, og selskapets penger skal aldri blandes med eiers private konto. Banken krever dessuten bekreftelse på innbetalt aksjekapital før selskapet kan registreres.
Kan jeg bruke privatkontoen min til aksjekapitalen?
Nei. Aksjekapitalen skal inn på en egen, sperret konto opprettet for selskapet under stiftelse. Overføringer fra en privat konto til selskapet senere regnes normalt som utbytte og utløser skatt, med noen få unntak.
Hvor lang tid tar det å få bedriftskonto til et nytt AS?
Det varierer med bank og hvor komplett dokumentasjonen er. Med enkel eierstruktur og alle papirer klare, går det ofte raskt. Har selskapet utenlandske eiere eller styremedlemmer uten norsk BankID, bør du regne med lengre behandlingstid.
Kan OneMoneyWay åpne konto for et AS under stiftelse?
Nei. OneMoneyWay krever at selskapet allerede er registrert i Norge eller et annet EØS-land før onboarding kan starte. Den sperrede kapitalkontoen ved selve stiftelsen må ordnes gjennom en bank som tilbyr dette til selskaper under stiftelse. OneMoneyWay blir aktuelt som ordinær bedriftskonto først etter at selskapet har fått organisasjonsnummer.
Hva skjer om jeg ikke registrerer selskapet innen tre måneder?
Stiftelsesdokumentet blir ugyldig, og prosessen må starte på nytt med nye dokumenter og ny signering. Det er derfor lurt å ikke la for lang tid gå mellom signering og innsending til Brønnøysundregistrene.
