Kort fortalt: slik åpner du bedriftskonto
- Sørg for at virksomheten er registrert. En bedriftskonto knyttes til organisasjonsnummeret. Virksomheten må derfor være registrert i Enhetsregisteret før du kan åpne en ordinær driftskonto.
- Sjekk hvem som kan signere. Avtalen må signeres av noen som har rett til å binde virksomheten, slik det er registrert hos Brønnøysundregistrene.
- Samle dokumentene. Typisk firmaattest, legitimasjon for den som signerer, oversikt over eierne og en kort beskrivelse av virksomheten.
- Send søknaden. Søknaden starter vanligvis på nett.
- Signer og svar på oppfølgingsspørsmål. Banken må gjennomføre en kundekontroll før kontoen åpnes, og kan be om mer dokumentasjon underveis.
Det er sjelden selve søknadsskjemaet som tar tid. Forsinkelser oppstår oftest i steg 1, 2 og 5, og det er de stegene resten av artikkelen handler om.
Dette må være på plass før du søker
Er du usikker på om virksomheten i det hele tatt trenger en egen konto, finner du svaret i gjennomgangen av hvilke selskapsformer som må ha bedriftskonto. Her går vi ut fra at du har bestemt deg.
Hovedregelen er enkel: uten organisasjonsnummer, ingen ordinær bedriftskonto. Hva det betyr i praksis, avhenger av selskapsformen.
Enkeltpersonforetak (ENK)
Et enkeltpersonforetak får organisasjonsnummer når det registreres i Enhetsregisteret. Innehaveren søker og signerer selv, så prosessen er som regel den enkleste. Mangler du norsk personnummer, kan det likevel bli mer krevende. Det dekker vi i artikkelen om bedriftskonto for ENK uten norsk personnummer.
Aksjeselskap (AS)
Et AS trenger i praksis to kontoer. Under stiftelsen settes aksjekapitalen, minst 30 000 kroner, vanligvis inn på en egen konto, slik at innbetalingen kan bekreftes før selskapet registreres. Den ordinære kontoen for den daglige driften åpnes eller konverteres først når selskapet har fått organisasjonsnummer. Rekkefølgen, og hva banken krever i hver fase, står i guiden til bankkonto ved stiftelse av AS.
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
Et NUF må være registrert i Enhetsregisteret, og personer med roller i foretaket kan trenge d-nummer. Banker stiller ofte flere spørsmål til et NUF enn til et AS, blant annet om selskapet i utlandet som står bak. Les mer om hva banken krever for å åpne konto for et NUF.
Hvem kan signere for bedriften?
Dette punktet er lett å overse, men søknaden kan ikke fullføres før riktig person har signert. Avtalen om bedriftskonto må signeres av noen som kan forplikte virksomheten, og det er registreringen i Enhetsregisteret og på firmaattesten som avgjør hvem det er.
- I et ENK signerer innehaveren.
- I et AS er det den eller de som har signaturrett eller prokura. Er det ikke registrert noen signaturrett, er det styret samlet som representerer selskapet. Da må gjerne alle styremedlemmene signere avtalen.
To praktiske råd:
- Sjekk registreringen før du søker. Har ikke den som skal signere registrert signaturrett, kan det lønne seg å oppdatere registreringen i Brønnøysundregistrene først, i stedet for å samle inn signaturer fra hele styret i etterkant.
- Skill mellom signatur og daglig bruk. Den som signerer avtalen, trenger ikke være den som betaler regningene. Regnskapsfører eller ansatte kan som regel få tilgang med fullmakt når kontoen er åpnet.
Dokumenter og opplysninger banken ber om
Kravene varierer noe fra bank til bank. Listen under bygger på det de store norske bankene ber om i søknadsprosessene sine. Ikke alle ber om alt, men har du dette klart, får du færre oppfølgingsspørsmål.
| Dokument eller opplysning | Hva banken bruker det til |
|---|---|
| Firmaattest eller utskrift fra Enhetsregisteret, gjerne ikke eldre enn tre måneder | Bekrefte at virksomheten finnes, og hvem som kan signere |
| Gyldig legitimasjon for den som signerer og andre som skal disponere kontoen | Bekrefte identiteten til personene som handler på vegne av virksomheten |
| Vedtekter og eventuelle fullmakter (AS) | Vise hvem som har myndighet til å inngå avtalen |
| Eieroversikt, for eksempel aksjeeierbok, og organisasjonskart hvis selskapet eies via andre selskaper | Finne frem til de reelle rettighetshaverne |
| Navn, fødselsnummer eller fødselsdato, adresse, statsborgerskap og eierandel for hver reell rettighetshaver | Identifisere personene som i siste instans eier eller kontrollerer virksomheten |
| Beskrivelse av virksomheten: bransje, kunder, hvilke land du handler med og hvordan kontoen skal brukes | Forstå formålet med kundeforholdet og hva som er normale transaksjoner |
| Skatteopplysninger, blant annet skatterettslig hjemland og om noen eiere er amerikanske skattytere | Rapportering til skattemyndighetene etter internasjonale avtaler |
| Opplysning om politisk eksponerte personer (PEP) blant eierne eller ledelsen | Lovpålagt ekstra kontroll av personer i høytstående offentlige verv og deres nærstående |
Om legitimasjon: Mange norske banker bruker BankID både til identifisering og signering. Uten BankID må du som regel legitimere deg på annen måte. Nordea krever for eksempel en bekreftet kopi av passet for alle som kan signere for selskapet.
Hvorfor banken spør om eiere og formål
Spørsmålene kan føles påtrengende når du bare skal åpne en konto. Men de er ikke bankens egne påfunn. Banker er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og må gjennomføre såkalte kundetiltak før et kundeforhold etableres. Det betyr blant annet at banken må:
- bekrefte identiteten til virksomheten og til dem som handler på dens vegne
- finne frem til og identifisere virksomhetens reelle rettighetshavere
- innhente opplysninger om formålet med kundeforholdet og hvordan kontoen skal brukes
Kan banken ikke gjennomføre kundetiltakene, skal kundeforholdet som hovedregel ikke etableres. Finanstilsynet gjennomgår pliktene i sin veileder til hvitvaskingsloven.
Hvem regnes som reell rettighetshaver?
En reell rettighetshaver er en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer virksomheten. Ifølge Brønnøysundregistrenes veileder gjelder det blant annet den som:
- eier mer enn 25 prosent av virksomheten
- kontrollerer mer enn 25 prosent av stemmene
- har rett til å utnevne eller avsette mer enn halvparten av styret
- har kontroll på annen måte, for eksempel gjennom avtaler
Eies selskapet gjennom et holdingselskap, må banken se gjennom holdingselskapet til personene bak. Derfor er organisasjonskartet viktig når eierskapet går i flere ledd.
Registeret over reelle rettighetshavere
Siden 1. oktober 2024 har blant annet AS, ANS, DA og registrerte NUF hatt plikt til å registrere sine reelle rettighetshavere i et eget register hos Brønnøysundregistrene. Overgangsperioden gikk ut 31. juli 2025, og Brønnøysundregistrene følger nå opp virksomheter som ikke har registrert seg, med varsel og tvangsmulkt.
For deg som skal åpne konto, er poenget praktisk: sørg for at opplysningene du gir banken, stemmer med det som er registrert. Avvik kan føre til ekstra spørsmål.
Hvor lang tid tar det å åpne bedriftskonto?
Det finnes ikke ett svar, men tidsbruken følger et mønster. Er du allerede bedriftskunde i banken, går det raskt. DNB oppgir for eksempel at en ny konto som opprettes i nettbanken, er klar til bruk neste virkedag. Er du ny kunde, er det kundekontrollen som avgjør. Nordea skriver at en søknad normalt behandles innen en uke etter at banken har fått all informasjonen den trenger.
Legg merke til den siste delen. Klokken starter ofte ikke når du sender søknaden, men når dokumentasjonen er komplett.
Dette forlenger typisk prosessen:
- Mangler i dokumentasjonen. En utdatert firmaattest, manglende eieroversikt eller en uklar beskrivelse av virksomheten gir nye runder med spørsmål.
- Signaturretten stemmer ikke. Kan den som har søkt, ikke signere alene, må flere inn.
- Eierskap i flere ledd. Jo flere selskaper mellom virksomheten og personene bak, desto mer må banken dokumentere.
- Utenlandske eiere eller styremedlemmer. Krav om d-nummer og BankID kan legge til uker hvis noen mangler norsk ID-nummer.
- Virksomhet med høyere risiko. Bransjer med mye kontanter, eller betalinger til og fra mange land, får ofte en grundigere kontroll.
Det beste du kan gjøre for å korte ned ventetiden, er å sende alt samlet og svare raskt når banken spør.
Tradisjonell bank eller digital leverandør: hva skiller prosessen?
Kundekontrollen er lovpålagt uansett hvor du søker, så ingen seriøs leverandør kan hoppe over den. Forskjellen ligger i hvordan prosessen er lagt opp.
Hos flere av de store norske bankene må du først bli bedriftskunde, og søknaden signeres med BankID. Det fungerer godt for gründere som bor i Norge. Sitter eierne eller styret i utlandet, eller har virksomheten mye handel over landegrensene, kan det lønne seg å se på leverandører som er bygget for nettopp det.
En bedriftskonto hos OneMoneyWay er ett eksempel. Kontoen er for selskaper som er registrert i Storbritannia eller EØS, inkludert Norge, og hele prosessen er digital. Du kan starte søknaden på rundt fem minutter, og deretter får du veiledning gjennom kundekontrollen. De fleste kontoer er klare 24 til 72 timer etter at all nødvendig dokumentasjon er sendt inn.
Om bedriften kvalifiserer, vurderes konkret ut fra aktivitet, struktur og risikoprofil, så godkjenning er ikke garantert. Et AS under stiftelse kan heller ikke bruke kontoen til aksjekapitalen. Den blir aktuell først når selskapet har fått organisasjonsnummer. Hva som inngår i de ulike planene, ser du under priser.
Er selskapet registrert og papirene klare?
De fleste kontoer er klare 24 til 72 timer etter at dokumentasjonen er sendt inn.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg åpne bedriftskonto før selskapet er registrert?
Ikke en ordinær driftskonto. Et AS under stiftelse trenger en konto for aksjekapitalen, men den vanlige bedriftskontoen åpnes eller konverteres etter registreringen. Enkelte leverandører, blant dem OneMoneyWay, krever at selskapet allerede er registrert før søknaden kan behandles.
Kan jeg åpne bedriftskonto uten BankID?
Det avhenger av leverandøren. Mange norske banker bruker BankID til identifisering og signering, og uten BankID må du legitimere deg på annen måte, for eksempel med en bekreftet kopi av passet. Spør hvilke alternativer leverandøren godtar før du starter søknaden, særlig hvis noen i styret bor i utlandet.
Koster det noe å åpne bedriftskonto?
Selve opprettelsen er ofte gratis. Både DNB og SpareBank 1 oppgir at det er gratis å opprette bedriftskonto (per oktober 2026). Mange kontoer har likevel månedspris, transaksjonsgebyrer eller kortgebyrer, så sammenlign hva kontoen koster i drift, ikke bare hva den koster å åpne.
Må bedriftskontoen være i samme bank som privatkontoen?
Nei. Det finnes ingen regel om at bedriften må bruke samme bank som eieren. Det kan være lurt å velge ut fra bedriftens behov, for eksempel om du trenger flere valutaer eller sender betalinger til utlandet.
